- Dæven ta, han va tong, ja!

- En, to, tre. Løft! Fire karer lemper storbukker over båtripa. Et sjeldent syn selv i landets beste villreinterreng.

Bukkene på 80 og 100 kilo fyller trebåten, mens odørene fra kraftanstrengelsene feies over måssårabben av nordøsttrekken. Vi er midt i hjertet av Forelhogna-området der bukkene segnet om i god tid før frokost første jaktdagen. Bukkene legges til rette og treholken skyves fra land. Ved årene sitter Thorvall som i oppløftet stemning på bøljan blå ærer sitt faderlige opphav med å sitere Vinje: - At Far min kunne gjera det gilde han hev gjort! Så hogger han årene i og sikter seg inn mot bua i sørenden av sjøen.

Hjerteskudd
74 år unge Karstein Johaug var den første som krummet fingeren om avtrekkeren. Jaktdagen er på slaget to timer og fem minutter gammel, og veteranen har førsteretten til å velge dyr. Etter å ha stilt innpå for annen gang, lykkes den erfarne storviltjegeren. Han plukker ut dyret sitt og sender kula midt i bukkehjertet. Et perfekt skudd fra drøye 100 meter.

Fem minutter senere smeller det på nytt, og storbukk nummer to segner om ved foten av Forelhogna. Jaktkompis Bjørn Engan gjør som avtalt og forholder seg rolig til Karstein har løsnet skudd. Sjøl får han to å velge imellom, og valget blir enkelt. 44-åringen brenner løs på den største, en 80-kilosbukk med større gevir enn Karsteins 100-kilos. To skudd rett i bukkehjertene, og to dyr ros hjem til bua der de etter frokost skal flås og parteres. To bukker rett i bakken med fem minutters mellomrom. Snakk om pangåpning på jakta, og nøyaktig som planlagt kvelden før.

Livsvilje til tusen
Karstein har vært jeger siden guttedagene. En hederskar med vilje sterk nok til å overleve tre hjerteinfarkt. Da han lå på bordet etter infarkt nummer to, var det derimot så vidt båten bar for jegeren, friluftsmannen og fjellbonden. Midt under hjerteoperasjonen først på 90-tallet slo det tredje infarktet til, men Karstein hadde mye ugjort, og nektet å slippe taket. Siden har han vært god som ny, og jakter som tidligere både villrein, elg, rådyr og bever. I dødperioden prikker han inn treffene på jaktfeltfigurene, og er nesten uslåelig i veteranklassen. En ungbukk av sinn, men likevel med umiskjennelige returtrekk. Med brun Johnny Walker-dåtsup på innerlomma, og et alltid uslitelig humør. Derfor ble vi med Karstein til tømmerbua hans ved Forelsjøen kvelden før dagen, til varme i vedovnen og friske historier rundt bubordet. Sjøl ankom superveteranen jaktterrenget tidsnok til å saumfare sjølandet og fjellsidene rundt med Zeiss'en. Han så villrein nok. I vest beitet en stor simle- og kalveflokk, og i horisonten mot øst gikk en mindre bukkeflokk til ro for natta. Karstein hadde derimot sett noe som var langt mer spennende: På en av rabbene ved foten av den 1332 meter høge Forelhogna hadde nattemørket senket seg over tre store. Karstein var brennsikker på at det var dit han skulle når jaktdagen grydde.

Opp i otta
- Det må itj bli førr sent, rysser. Vi må opp før sola rinn!
Karstein bestemmer, og mens morgentåka ennå driver tett rundt den høyeste Hogna-toppen ved jaktstart neste dag, kryper 74-åringen i stilling på måssårabben ved fjellfoten. En rask titt med Zeiss'en, så krøkes fingeren om avtrekkeren. Trådkorstet rett på bogen, og skuddet flerrer morgenstillheten. Storbukken vakler i noen sekunder, før den tipper over og blir borte bak kanten mot sjøen. Et perfekt forarbeid av superveteranen sikrer ham Forelhogna-bukken.
- Dæven ta, rysser, snakk om jakt!