Tekst og foto: Arne Nyaas
Spenningen er til å ta og føle på blant jegerne som følger utviklingen i Sør- og Midt-Norge. De første gladmeldingene om aktiviteten i rypefjellet kom ved påsketider, og tellingene i begynnelsen av mai på fire adskilte terreng i Dalsbygda og Holtålen bekreftet inntrykket: 2001 kan bli det beste rypeåret siden 1985 på denne kanten av landet. Gledelig nok har også smågagerne begynt å røre på seg igjen. En som bekrefter det, er fjelloppsynsmann Terje Borgos i Holtålen:
- Virker lovende. Jeg har sett en god del lemen, særlig i traktene ved Riasten, men også på vegene nede i bygda, forteller Borgos som på vårparten i år også registrerte nyfødte lemenunger.
Det landsomfattende lirypeprosjektet ble avsluttet i fjor. Dalsbygda i Nord-Østerdal stilte store områder til disposisjon for forskerne, og her kommer registreringsarbeidet til å fortsette i privat regi i årene framover. På tre av delområdene som inngikk i lirypeprosjektet, ble det gjennomført telling av ryper i vår - med svært oppløftende resultat.
En av dem som takserte i Dalsbygda under meget gode vær- og snøforhold i månedsskiftet april/mai, var professor Johan B. Steen.
- Vi fant 105 ryper på vårt område. Dette tyder på at beskatningen har vært fornuftig og at hekkbestanden er meget god. Dersom vi får god reproduksjon i sommer, kan vi få et toppår til høsten, konstaterer Steen som aldri tidligere har hatt like mange vårryper på terrenget i Dalsbygda.
I motsetning til Borgos i Holtålen, oppdaget ikke Steen spor etter smågnagere. Heller ikke etter røyskatt, derimot noen revespor. For Steen blir det ekstra spennende å se om alle sauekadavrene fra en slagbjørns herjinger i fjor sommer, kan ha hatt innvirkning på rovviltbestanden. I så fall kan dette få betydning for kyllingproduksjonen.
På naboterrenget Mastukåsa, også det i Dalsbygda,
konstaterer overlege, prof. dr. med. Olbjørn Klepp, at
oppgangen fortsetter. Klepp har leid Mastukås-terrenget
i mange år og har registrert ryper både vår
og høst. Som Johan B. Steen har Olbjørn Klepp valgt
å fortsette med de samme linjene og med den samme metodikken
som ble brukt i det landsomfattene lirypeprosjektet.
Under takseringen i august i fjor registrerte Klepp 275 ryper på terrenget i Mastukåsa. Av disse ble 108 skutt.
- Dersom halvparten av de 175 som overlevde jakta også overlevde vinteren, skulle vi ha funnet igjen 80 til 90 ryper nå i vår. Vi fant 66. Takseringsforholdene i Mastukåsa i vår var preget av god sikt, lite barflekker og lette ryper - men rypene lå bedre spredt i terrenget enn vi har vært vant til tidligere, opplyser Klepp. Han er relativt sikker på at ikke alle rypene på terrenget ble registrert nå i vår, av den enkle grunn at rypene var litt for skjære. Terrenget ligger høgt og i begynnelsen av mai bar Mastukåsa mer preg av vinter enn vår.
- Vårtakseringene er vesentlig mer usikre enn takseringene i august, og er blant annet svært avhengig av vær og føre. Totalinntrykket er likevel en klar oppgang de to siste årene, slår Olbjørn Klepp fast. For øvrig har han mistanke om at tiårssykluser for lirypebestanden bekreftes også i Dalsbygda, heldigvis på et høyt nivå og uten de katastrofale bunnår som man ser andre steder.
På Rabblia, det tredje telleområdet i Dalsbygda, registrerte feltleier John Larsen 85 ryper i vår mot 54 i fjor. Tidligere på 90-tallet har tallet vært så lavt som 24. Nok et bevis på at grunnlaget er det beste med tanke på reproduksjonen.
Som Dalsbygda, Holtålen og Karasjok inngikk Meråker
i det landsomfattende lirypeprosjektet (1996 - 2000). På
sistnevnte område hadde utmarkssjef Jakob Haugen i Meraker
Brug konkrete planer om registrering i vår, men ble forhindret
på grunn av sterkt førefall i fjellet. Haugen kan
likevel bekrefte at det var bra med stamfugl på vårparten,
og en god del lemen. Begge deler meget oppløftende med
tanke på reproduksjonen.
- På senvinteren ble det arrangert flere jaktprøver i Meråker. Prøvene viste at det var mye stamfugl i området, og delvis bra med lemen. Det gjenstår å sjå hvordan det går med smågnagerne. Gammelt folk påstår at det er et dårlig tegn når eksempelvis lemen tvinges opp på snøen. Det kan bety at smågnagerbestanden er i ferd med å bryte sammen, frykter Haugen.
Fra midten av juni er Johan B. Steen tilbake på registreringsområdet
i Dalsbygda hvor han jakter på fasit i rypeland. Han innledet
prosjektet på Dovre først på 90-tallet, men
flyttet virksomheten til Dalsbygda for seks år siden. Johan
B. Steen driver praktisk forskning og forsøker å
finne ut hva som skjer med rypekyllingene i ukene etter klekking.
- Noe overraskende - og nedslående - må vi konstatere at vår forskning dreper like mange rypekyllinger som rovviltet. Videre ser vi at vi enda ikke har noe tilfelle der vi mistenker sult eller sykdom som dødsårsak. Vi legger også merke til at det er god overensstemmelse mellom prosentvis overlevelse de første ukene og kyllingproduksjonen taksert i august, opplyser Steen.
I årene 1997, 1998, 1999 og 2000 fant Steen til sammen 18 kyllinger drept av predatorer. Fire ble tatt av rev, fire av røyskatt, to ble tatt av myrhauk, en av tårnfalk, mens sju ble drept av uidentifisert predator. Av de 18 som døde på grunn av forskernes aktivitet, ble fire kyllinger tråkket i hjel, en hadde hengt vingemerket opp i en kvist og frosset i hjel, mens resten frøs i hjel fordi forskerne forstyrret høna for lenge mens de merket kyllingene. Steen har også registrert at små rypekyllinger blir tråkket i hjel av sau på beite, og at Mikkel Rev gjerne forsyner seg av radiokyllinger som han frakter i kjeften til revehiet et stykke unna.
Hvordan det går for Steen & Co i sommer gjenstår å se. Han blir i området fra 15. juni til 20. juli, og blir garantert den første som med noenlunde sikkerhet kan si hvordan rypehøsten blir i Sør- og Midt-Norge.
